PostNord-konsernet 2023: Gikk 664 millioner kroner i minus etter store nedskrivninger i Norge

PostNords-konsernets omsetning falt med cirka fire prosent ifjor, fra 40,2 milliarder svenske kroner i 2022 til 39,3 milliarder svenske kroner i 2023.

Publisert 05.02.2024 - 19:17 Sist oppdatert 06.02.2024 - 13:37

Fakta: Nedskrivning av "Goodwill"

I sommer meddelte PostNord at konsernet, etter en gjennomgang av bokføringsverdien i lys av en forverring i makroøkonomiske forhold og en økning i kapitalkostnadene, foretok en regnskapsmessig nedskrivning av goodwill på 903 millioner svenske kroner for den norske virksomheten.

En nedskrivning av "goodwill" innebærer i praksis at konsernet erkjenner at verdien av goodwill (merverdi) i regnskapene ikke lenger gjenspeiler virkeligheten. "Goodwill" representerer vanligvis verdien av immaterielle eiendeler som et firma har anskaffet gjennom oppkjøp av andre selskaper, som for eksempel merkevarenavn, kundebase, gode kunderelasjoner, ansattes ekspertise og patenter.
Når et konsern nedskriver "goodwill", anerkjenner det at den tidligere betalte premien for disse immaterielle eiendelene ikke lenger er verdt så mye. Dette kan skyldes en rekke faktorer. I PostNords tilfelle peker konsernledelsen på de to vanligste årsakene: At den generelle økonomien i samfunnet forverres, og dermed påvirker bedriftens evne til å tjene penger som forventet samt at kapitalkostnadene har økt og dermed reduserer lønnsomheten og verdien av bedriftens eiendeler.
I praksis fører en nedskrivning av «goodwill» til at verdien av denne posten reduseres på selskapets balanse. Det påvirker bedriftens nettoverdi og resultatregnskapet, da nedskrivningen er en kostnad som reduserer selskapets nettoresultat. Men det er viktig å påpeke at nedskrivningen er en ikke-kontant post, så det påvirker ikke selskapets kontantstrøm direkte. Ettersom PostNord er statseid og ikke et børsnotert aksjeselskap, påvirkes heller ikke aksjekursen negativt.

Det svensk-danske statlige post- og logistikkselskapet har lagt frem kvartalsrapporten for fjerde kvartal.

- Årets slutt, med Black Week og julehandelen, er vår mest intense periode. Samlet sett er vi fornøyde med hvordan vi presterte i vår toppperiode, til tross for utfordrende værforhold som påvirket tilgjengeligheten, formidler konsernsjef Annemarie Gardshol i kvartalsrapporten.

- Arbeidet gjennom året har vært preget av løpende og avgjørende tiltak for å takle lavere pakke- og postvolumer samt høye kostnader som følge av høy inflasjon. I kvartalet rapporterer flere av våre segmenter – og konsernet som helhet – forbedret inntekt. Dette er første gang siden pandemiens slutt i andre kvartal 2021 at konsernets driftsinntekt har økt. Likevel fortsetter vi å møte en utfordrende ekstern situasjon. Som et resultat fortsetter vi å fokusere på å tilpasse priser og kapasitet, samt å opprettholde et høyt tempo i våre forbedringsprogrammer. Vi fortsetter også arbeidet med å utvikle fleksibiliteten i vår forretningsmodell, skriver hun videre.

Positiv kontanstrøm

I årsrapporten viser Post Nord Group til en pen økning i kontantstrøm fra operative aktiviteter (drift), som endte på 2033 MSEK i 2023, mot 1646 MSEK året før.

Nedskrivningen i Norge gjør regnskapet "styggere enn det er"

Av kvartalsrapporten fremgår det at konsernet i 2023 bokførte et underskudd på 664 millioner svenske kroner etter skatt. Til sammenligning endte 2022 med et underskudd på 23 millioner svenske kroner.

En viktig årsak til det bokførte underskuddet skyldes en regnskapsmessig teknikalitet knyttet til en nedskrivning av den norske virksomheten i andre kvartal ifjor på 903 MSEK. Denne omtalte Logistikk Inside ifjor høst.

Justert driftsresultat på -56 MSEK for den norske virksomheten

Ifølge kvartalsrapporten sank driftsinntektene for PostNords norske virksomhet med 4 prosent, fra 5318 millioner svenske kroner i 2022 til 4868 MSEK (millioner svenske kroner) i 2023.

Ifølge rapporten endte driftsresultatet (EBIT) med et underskudd på 958 MSEK ifjor, mot et driftsunderskudd på 24 MSEK i 2022.

Dette er imidlertid langtifra så dramatisk som det høres ut, og relateres til de regnskapsmessige justeringene Logistikk Inside skrev om ifjor høst. PostNord-konsernet foretok nemlig i andre kvartal ifjor en regnskapsmessig nedskrivning på 903 MSEK på den norske virksomheten. En slik regnskapsmessig justering har ingenting å si for kontantstrømmen i virksomheten og har lite med den operative driften å gjøre. For mer utfyllende informasjon, se vår faktaboks om nedskrivning av "Goodwill".

For å få et mer rettmessig bilde av den operative driften i Norge opererer konsernet også med et justert driftsresultat, som viste et underskudd på 56 MSEK for 2023, som i sin tur må sammenlignes med et underskudd på 16 MSEK i 2022.

Justert driftsmargin ender dermed på -1,2 prosent i 2023, sammenlignet med -0,3 prosent i 2022.

Viktig endring i dansk postlovgivning

For øvrig melder PostNord også om en viktig endring som trådte i kraft fra årsskiftet. "Fra og med 1. januar 2024 har den danske universelle tjenesteplikten opphørt. Unntak gjelder for forsendelser til små øyer, synshemmede og internasjonal post. Det danske transportministeriet har bestemt at PostNord Danmark må opprettholde disse tre spesifikke oppgavene inntil anskaffelsesøvelsene er fullført. Kompensasjon for distribusjonstjenesten vil bli betalt i samsvar med bestemmelsene i den danske postloven. I Danmark justerer vi raskt vår organisasjon, tilbud og priser for å møte den nye virkeligheten", skriver selskapet i rapporten.

Nedenfor finnes grafer for PostNords økonomiske resultater i fjor, sett opp mot foregående år. Disse baserer seg på de rapporterte regnskapstallene og inneholder dermed nedskrivningen på nesten en milliard svenske kroner for den norske virksomheten i fjor.