ØKONOMI:
Ny "Pengepolitisk rapport" fra Norges Bank
Norges Bank har i dag publisert en fersk utgave av "Pengepolitisk rapport", årets tredje statusoppdatering for norske makroøkonomiske forhold.
Du kan lese Pengepolitisk rapport nr. 3/2023 på Norges Banks nettsider.
Om ikke du tar deg tid til å lese hele, her er noen av de viktigste makroøkonomiske momentene som trekkes frem i rapporten.
Snittrente på 6,2 prosent på nye lån til foretak
-
- Renteoppgangen gir økte lånekostnader for foretak. Ved utgangen av juli var renten på nye lån til foretak med flytende rente 6,2 prosent, målt som et veid gjennomsnitt av bank- og obligasjonsgjeld. Det var nær 1 prosentenhet høyere enn tre måneder tidligere.
- Renten på banklån til foretak tar som regel utgangspunkt i tremåneders Nibor (se faktaboks om Nibor/Norwegian Interbank Offered Rate) samt med et påslag med en margin som settes for den enkelte bedrift. Tremåneders Nibor har steget siden juni, i hovedsak som følge av høyere styringsrente og forventninger om at den skal økes noe mer fremover.
- For foretak som er involvert i næringseiendom har finansieringsforholdene blitt mer krevende enn for næringslvet generelt. Risikopåslagene har steget litt videre fra allerede høye nivåer, noe som må ses i sammenheng med at økte renter svekker lønnsomheten til foretak innen næringseiendom og at salgsprisene på næringseiendom ventes å falle videre.
- Foretak (og husholdninger) synes fortsatt å ha god tilgang på kreditt. I Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal rapporterte bankene samlet sett om uendret kredittpraksis overfor bedrifter og husholdninger, med unntak av næringseiendomsforetak, der det var en ytterligere innstramming.
- Foretaksinvesteringene steg markert i 2022. Det var særlig investeringene i tjenestesektoren som økte mye. Så langt i år har veksten avtatt, og Norges Bank anslår klart lavere vekst i foretaksinvesteringene i år og en nedgang neste år.
- Sterk kostnadsvekst, høyere rente og avtakende lønnsomhet for mange bedrifter vil bidra til lavere investeringer fremover. Norges Bank venter at investeringene innen tjenesteyting vil falle i år og neste år. Klima- og energiomstillingen vil på den annen side føre til høyere investeringer innen industri og kraftforsyning fremover.
- Utsikter til lavere foretaksinvesteringer bidrar til å dempe etterspørselen etter kreditt. Anslagene på både foretaksinvesteringene og foretakskreditten er nedjustert fra forrige rapport i juni.
Dette melder norsk næringsliv
- Bedriftene i nettverket (Norges Bank har en egen referansegruppe som gir jevnlige tilbakemeldinger) venter samlet sett en oppgang i aktiviteten i fjerde kvartal, men det er store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer i petroleumsnæringen gir sterk vekst i oljeleverandørnæringen. Mens lavere etterspørsel fra husholdningene og lavt nyboligsalg gir nedgang i aktiviteten i varehandelen, bygge- og anleggsnæringen og i industrien.
-
- Norges Bank venter at den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil stige med 1 prosentpoeng i løpet av 2024. Ved utgangen av juli var gjennomsnittlig boliglånsrente 4,7 prosent. Prognosen for styringsrenten i Pengepolitisk rapport innebærer at gjennomsnittlig boliglånsrente kommer opp i 5,7 prosent neste år, før den avtar noe fra 2025. Økte kostnader for husholdningene og et forholdsvis stramt arbeidsmarked vil bidra til å øke presset på lønningene, og dermed utfordre bedriftenes marginer.
- Renteoppgangen og den høye prisveksten vil fortsette å bremse veksten i norsk økonomi fremover.
- Husholdningenes konsum og boliginvesteringer vil trolig falle i år.
- På den annen side vil høye petroleumsinvesteringer og god vekst i eksporten bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe både i år og neste år.
- Sammen med utsikter til høyere kapasitetsutnytting og noe høyere prisvekst enn ventet, tilsier det at lønnsveksten neste år blir høyere enn tidligere anslått. Både Norges Banks forventningsundersøkelse og Regionalt nettverk indikerer at lønnsforventningene for 2024 har steget.
- Svakere internasjonale prisimpulser og lavere energipriser vil dempe prisveksten fremover. På den annen side vil økte lønnskostnader og høy prisvekst på mange innsatsvarer bidra til å holde prisveksten oppe.
- Forventningsundersøkelsen viser at forventningene til prisveksten om 1-2 år har steget litt videre. De langsiktige inflasjonsforventningene ligger fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent.
- Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og det er utsikter til at lønnskostnadene vil øke mer enn tidligere anslått. Det vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Jo lenger prisveksten holder seg oppe, desto større er faren for at den biter seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen senere.
- Prognosen for styringsrenten er litt oppjustert fra forrige rapport (juni 2023) og indikerer en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år.
- Den økonomiske veksten anslås å holde seg lav det neste året, før den igjen tar seg opp.
- Arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt.
