Tollspesialisten: Lars Karlsson

Lars Karlsson

- Har selskapet ditt og produktene dine lav risiko i fremtiden? Hvis ikke, så har du et problem!

Det sies ofte at det er gode og dårlige nyheter, hva vil du ha først? I denne sammenhengen er den dårlige nyheten at det i fremtiden vil være helt avgjørende for selskaper med utenrikshandel, for å kunne konkurrere i det internasjonale markedet, å kunne vise at selskapet og produktene og tjenestene det selger har lav risiko fra et tollperspektiv og at det er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer som styrer global handel («compliance»).

Publisert

Den gode nyheten er at det allerede finnes en internasjonal løsning for å vise dette.

Tollspesialisten

Lars Karlsson er vår «ekspertkommentator» på tollspørsmål, og vil komme med sporadiske Innsikt-bidrag om Brexit og toll-utviklingen for øvrig.

Karlsson er internasjonal tollekspert og MD Global Consulting for KGH Customs Services, og han var og er rådgiver for den britiske regjeringen i Brexit-prosessen.

Han har også vært direktør i svenske Tullverket og direktør for Verdens Tollorganisasjon.

Foruten å være involvert i UK Customs Academy, som KGH drifter på en tre-års kontrakt med Her Majestys Revenue and Customs, har Karlsson oppdrag for Verdensbanken og FN med å lage bedre toll-løsninger i land med ekstreme køer.

Jeg har tidligere i mine kronikker i Logistikk Inside skrevet om hvordan vi i dag lever i en usikker verden med handelskrig, økende proteksjonisme, den eksplosive utviklingen av e-handel, endringer i postregler og store toll- og grenseendringer som f.eks. Brexit. I tillegg er vi fortsatt midt i en global Covid-19-pandemi.

Samtidig har de internasjonale distribusjonskjedene og de globale verdikjedene endret seg fundamentalt de siste årene. Mange produkter er i dag integrert med forskjellige tjenester, og et produkt krysser en rekke tollgrenser i løpet av en produksjonssyklus, noen ganger til og med den samme grensen flere ganger. Det var blant annet kompleksiteten til disse nye avanserte og integrerte verdikjedene som ble grovt undervurdert i forbindelse med Brexit.

Da pandemien brøt ut, spådde noen eksperter at vi ville se tilbake til mer regional produksjon og mer lokal lagring av varer. Det ble til og med i noen sammenhenger snakket om en av-globalisering. Personlig har jeg aldri trodd på dette scenarioet, og virkeligheten har vist noe annet.

I løpet av det siste årets pandemi har alle makrotrendene vi så før virusutbruddet, intensivert seg ytterligere. E-handelsutviklingen har fortsatt da folk ble isolerte hjemme på grunn av begrensningene som ble innført. Land har økt utenrikshandel på dagsorden som et viktig instrument i den økonomiske gjenopprettingen etter pandemien. Industrien gjør det veldig bra i mange av de ledende industrilandene, mens vi ser katastrofale resultater i andre sektorer av økonomien, for næringer som er hardere rammet av tiltakene som er tatt globalt for å begrense spredningen av Covid-19.

Men to av trendene i forhold til internasjonal handel som vi spesielt ser i våre forskningsstudier i lys av pandemien, er økt fokus på og behov for forutsigbarhet. Samtidig har behovet for «compliance» økt dramatisk, det vil si at du har kontroll over både din tollbehandling og dine varestrømmer og overholder de regler og instruksjoner som finnes.

Det er nemlig i dag mulig for de berørte grensemyndighetene overalt å tilby større forutsigbarhet for selskaper gjennom en moderne toll- og grensehåndtering (Smart Borders), og dermed også en mulighet til å sikre og optimalisere selskapenes varestrømmer - men dette tilbys eller vil kun bli tilbudt de selskap som kan vise at de utgjør en lav risiko og som har et dokumentert høyt «compliance»-nivå.

Et annet resultat av pandemien er at landene kommer til å måtte kompensere for de økonomiske kostnadene og konsekvensene, som har oppstått som følge av økonomien, med høyere skatter og bedre kontroll. De kommende årene vil det dermed bli et kraftig økt fokus fra ulike myndigheter på innsamling og revisjon, samt kontroll av tollfrihet/tollreduksjon, tollverdi, dokumentert opprinnelse osv. Mange av de ledende handelslandene innfører også fullstendig nye risikoanalysesystemer, modeller som bruker mer avanserte digitale kontroller som f.eks. maskinlæring og kunstig intelligens (AI).

Så hva er løsningen? Hvordan kan du bevise at du som selskap utgjør en lav risiko og at du følger regelverket som eksisterer? Løsningen er stavet AEO, autorisert økonomisk operatør.

AEO er en global standard fra World Customs Organization (WCO). Denne standarden (SAFE) betyr at WCO-medlemsland (for tiden 183 land som dekker 98% av verdenshandelen) som har AEO-programmer, kan inngå gjensidige avtaler (Mutual Recognition Agreements, MRA) for å anerkjenne selskapenes AEO-status og de kontroller som gjøres: Det vil si at et AEO-selskap fra Norge også automatisk blir anerkjent som en AEO i f.eks. EU, Kina eller USA.

Det er for tiden 154 AEO-Trusted Trader-programmer i verden og 91 AEO MRA-avtaler mellom land. Ytterligere 78 AEO MRA-avtaler er under forhandling. Det er over 50.000 AEO-selskaper, som består av 100.000 enheter. Dette tallet forventes å doble seg de neste årene.

Dette er fordi det for tiden skjer mye innen AEO-området internasjonalt.

I slutten av mai 2021 holdt WCO sin femte globale AEO-konferanse i Dubai. Arrangementet var en stor suksess med en enorm internasjonal interesse, den største begivenheten WCO noensinne har hatt. Mer enn 3900 deltakere fra 157 land deltok på det tre dager lange møtet.

Under konferansen ble en ny oppdatering av standarden, AEO 2.0, diskutert. Forslaget inneholder mange nyheter, inkludert hvordan AEO skal brukes til e-handel, postorganisasjoner og frisoner.

Det er også planer om å gjøre hele prosessen digital, AEO X - neXt-generasjonen. Det er nemlig allerede i dag ferdige 'off-the-self' produkter og SaaS-tjenester for AEO som forenkler hele prosessen for både tolladministrasjoner og AEO-selskaper mens kostnadene er mer enn halvert. Fremtiden er digital.

Som mange vet har Norge hatt et AEO-system for sikkerhet i en årrekke, men har foreløpig ikke noen tilnærming til «compliance». De nå relativt få AEO-modellene globalt som bare inneholder sikkerhetsdelen gir tradisjonelt et mer begrenset antall fordeler for AEO-selskapene.

Men tanke på den internasjonale utviklingen så ville det utvilsomt vært en god ide om den norske tollen både oppdaterte det nåværende AEO-programmet i linje med AEO 2.0 og til også å omfatte «compliance-spørsmål». Dette gjør de fleste andre land med eldre AEO-modeller akkurat nå.

I tillegg vil fordelene også øke for selskaper som velger å søke om å bli AEO-sertifiserte. En oppgradering av den norske AEO-modellen burde iflg. vår erfaring kunne gjøres på mindre enn 6 måneder.

Norge bør også strebe etter å inngå tekniske AEO-samarbeidsavtaler med så mange land og handelspartnere som mulig, for da vil fordelene med AEO-programmet øke eksponentielt. Du får mer nytte av å bruke AEO-statusen din i Shanghai, Rotterdam, Felixstowe eller Santos - enn hjemme i Norge.

I tillegg er det nettopp AEO-verktøyet som nå diskuteres som det kanskje viktigste punktet i dialogen mellom EU og Storbritannia etter Brexit og i forhold til Nord-Irland.

En AEO MRA-avtale mellom Storbritannia og Norge vil også være et veldig godt supplement til den nye frihandelsavtalen mellom landene.

Erfaringene fra landene som har de mest moderne AEO-programmene i verden, som Australia, Brasil og De forente arabiske emirater (UAE), er overveldende positive. Der har næringslivet mer enn halvert kostnadene for tolladministrasjon, mens tollmyndighetene håndterer AEO-selskapene med 25% av tidligere brukt ressurs. Samtidig har alle nøkkeltall for både toll og virksomhet blitt bedre. Tollhåndtering og grenseformaliteter er raskere, mer forutsigbar, tryggere, og kostnadene for alle parter er redusert dramatisk.

Fremtiden er her. Bli et AEO 2.0-selskap. Det er den beste investeringen for å vise verden at selskapet ditt har lav risiko i fremtiden, overalt, uavhengig av kriser og pandemier. Dermed sikres din konkurransekraft for fremtiden.

Powered by Labrador CMS