NHO vil ta knekken på omstridt avgift - og advarer mot nye "kreative skattepåfunn"
NHO vil fjerne den omstridte «midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften» så raskt som mulig.
Selv om regjeringen har lovet å fjerne avgiften, bidrar den til generell usikkerhet om skattesystemet, noe som påvirker investeringslysten, påpeker NHO.
De er sterkt kritisk til at midlertidige skatteendringer brukes for å balansere budsjettet og krever en rask avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften.
Administrerende direktør Ole Erik Almlid understreker viktigheten av stabile og forutsigbare rammevilkår for aktørene i norsk økonomi og at eventuelle skatteendringer må være godt begrunnet og varsles i god tid.
Som lyn fra klar himmel
Høsten 2022 tok finansminister Trygve Slagsvold Vedum de fleste bedriftseierne "på senga" gjennom å lansere ekstra arbeidsgiveravgift på
lønninger over en viss grense.
Den betød ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent, i hele landet, for lønn over 750.000 kroner i 2023. I 2024 ble grensen hevet til 850.000 kroner. Det hele ble beskrevet som et «situasjonstilpasset tiltak i en svært krevende økonomisk situasjon».
På et frokostseminar torsdag i Næringslivets Hus presenterte
Vista Analyse foreløpige konsekvenser av den ekstra arbeidsgiveravgiften
innført av regjeringen for å balansere statsbudsjettet i 2023. Selskapet har, på oppdrag fra flere medlemsorganisasjoner i NHO, kikket nærmere på konsekvensene.
Næringslivet reagerer, og NHO hevder at avgiften, som kom som "lyn fra klar himmel" var dårlig utredet, og at den bør fjernes snarest, ikke trinnvis.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har riktignok forsikret at avgiften vil bli fjernet før neste valg, en kunngjøring NHO-sjef Ole Erik Almlid ser positivt på, og mener dette vil gi en sårt tiltrengt styrking av tilliten til stabile rammebetingelser for næringslivet.
Selv om lovnader om fjerning av avgiften er velkomne, understreker Almelid at bedriftene etterlyser konkrete detaljer for å kunne planlegge budsjettene sine.
Delte foreløpige funn om konsekvenser
I den foreløpige analysen viser Vista Analyse til flere uheldige effekter. Noen kan opprettes ved å fjerne avgiften, mens andre effekter er av mer permanent art.
- Lønnsveksten dempes og prisene stiger.
- Lønnsomme prosjekter og virksomheter blir ulønnsomme.
- Arbeidsoppgaver flyttes til utlandet.
- Arbeidstakere erstattes av maskiner og teknologi.
- Arbeidstakere med høy kompetanse erstattes av lavere kompetanse.
- Incentivene til å skaffe seg høy kompetanse svekkes.
- Det offentlige velger egenproduksjon på områder der private er bedre og/eller rimeligere.
- Incentivene til skattemotiverte tilpasninger blir sterkere.
"Noen av disse virkningene gjelder først og fremst på lengre sikt. Men det er fare for at flere av de langsiktige virkningene gjelder selv om den ekstra avgiften etter hvert avvikles, fordi inn- og videreføringen
har skapt en forventning om at avgiften plutselig kan bli økt igjen i framtiden. Bedriftene må derfor i
sine beslutninger ta høyde for at avgiften med en viss sannsynlighet kan bli økt. Forventet arbeidsgiveravgift vil da være høyere enn den formelle satsen", skriver Vista Analyse i det foreløpige notatet.
Vista skriver videre: